Sammen om å bygge kirke
Sammen om å bygge kirke
GLEDE: Å lede jubileumskomiteen i Arna kirke karakteriserte Ingmar Ljones som noe av det mest positive han har vært med på.

Publisert 19. juni 2017 av Tor Kristiansen

Menighetsrådene og fellesrådet står sammen om å bygge kirke i Bergen. Hvordan kan vi bruke energien vår best?

Det var utfordringen kirkeverge Asbjørn Vilkensen trakk frem på et seminar for medlemmer av byens menighetsråd, fellesrådet og administrasjonsledere i Åsane kirke onsdag 14. juni.

– Kirken er skilt fra staten. En selvstendig kirke kan bli mindre byråkratisk. Den må bare ikke ende opp som en hval på land. Menighetsrådene skal vekke og nære det kirkelige liv i menighetene. Det ligger svært nær de vigslede medarbeidernes oppdrag. Hvem har ansvar for å skape handlekraft og sikre beslutningsmyndighet? sa professor Harald Askeland fra VID vitenskapelige høgskole i sin innledning.

Han mente at få råd har så lite midler til sin drift som rådene i Den norske kirke. De kan heller ikke vente seg så mye mer penger og utfordres til å bruke klokt de midler de har.

Dialog viktig

– Fellesrådene har ansvar for å samordne de kirkelige planer og få til samarbeid mellom menigheter. Men fellesrådet må anerkjenne utspillene som kommer nedenfra. Dialog er viktig. Det er nesten ikke grenser for hva du kan få til, om du ikke er opptatt av å få ære for det som settes i gang, sa Harald Askeland.

– Soknet er grunnenheten i kirken. Fellesrådet skal ivareta soknenes interesse overfor kommunen. Mange sokneråd har opplevd godt samarbeid med Bergen kirkelige fellesråd, sa Ingmar Ljones, som selv har vært leder Fellesrådet i Bergen i en årrekke.

I 2015 ledet han hovedkomiteen for markeringen av 150-årsjubileet i Arna kirke. Det karakteriserte han som noe av det mest positive han har vært med på noen gang. BKF gjorde en imponerende innsats for å pusse opp kirken i forbindelse med jubileet.

Krevende tid

Men å lede Fellesrådet var krevende i hans tid. Økonomien var i ubalanse og det var stillingsstopp i organisasjonen. Stillinger ble flyttet fra soknene til felles stillinger.

Det var en svært krevende tid da vi fikk flere negative tilbakemeldinger. Mange opplevde at BKF overstyrte soknene og det var vanskelig å få gehør for at BKF skulle være et serviceorgan for soknene.  Fortvilte nødrop kom fra grasrota. Det hjalp da soknene fikk en del av stillingene tilbake i 2007. Opprettelse av stillinger som frivillighetskoordinatorer var også verdifullt.

– Det er mange dyktige medarbeidere i BKF. Men fellesrådet må ikke bruke kompetansen til å overstyre soknene. Samarbeid er avgjørende. Førstelinjetjenesten er viktigst, sa Ingmar Ljones.

Tidligere prost i Åsane Magne Utle var siste innleder. Også han husket hvor traumatisk det var da en stilling ved kontoret ble inndratt.

– Som prost fikk jeg innblikk i hva de ulike menighetene strevde med. Jeg tror det er viktig at fellesrådet støtter de lokale menigheter. I en tid med omstrukturering er det spennende om Bergen blir en forsøksby for enhetlig arbeidsledelse, sa Magne Utle.

– Jeg synes vi skal snakke hverandre opp og hjelpe hverandre til å løfte frem mulighetene, sa domprost Jan Otto Myrseth i debatten.

STØTTE: Magne Utle tror det er viktig at fellesrådet sttter de lokale menighetene.